God morgen!
Var nettopp ute på joggetur og kom på hvor mye møkkamusikk jeg faktisk har hørt på gjennom tidene. Jeg har hørt på musikk helt fra jeg kan huske, og det har alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg er 100 % sikker på at det ikke har gått en dag uten at jeg har hørt på musikk. Jeg tror jeg har fått det fra mormor, som er en musikkglad 83-åring som fortsatt aktivt bruker Discman og CD.
Alt startet med kassetten.
Jeg hadde uhorvelige mengder med kassetter.
(Jeg tror fortsatt de ligger et sted, vet bare ikke hvor)
Etterhvert som jeg ble i barneskolealder ble det selvfølgelig populært å like Spice Girls. Jeg husker jeg hadde to samlealbum med bilder man kunne samle av de, noen var sjeldnere enn andre, men det var bare å bytte med hverandre. Jeg likte selvfølgelig Backstreet Boys også, men de var ikke det største boybandet for meg. Det var selvfølgelig A1 – med norske Christian Ingebrigtsen. Jeg var nesten som en Belieber – jeg hadde alle CD-ene og hørte på de dagen lang. Jeg husker jeg til og med kjøpte alle singlene, bare for å ha alt. Jeg kan fortsatt tekstene til A1.
Da jeg rundet 11 år fikk jeg plutselig en litt hardere musikksmak. Jeg tror det har noe med å gjøre at fetteren min hørte på rock og metall, derfor tok jeg likeså godt etter. Linkin Park ble derfor min nye besettelse. (Jeg kan fortsatt si med hånden på hjertet at Hybrid Theory er tidenes beste album.) Nu-Metal-fasen min hadde herved begynt.
Jeg hørte på mye Linkin Park, System of a Down og jeg fikk et nytt favorittband – KoRn. Jeg gikk som vanlig til innkjøp av alle CD-ene som fantes + haugevis av konsertDVD-er og dokumentarfilmer om KoRn. Og midt oppi alt dette, ble jeg også punker. Jeg hørte altså på nu-metal og punk samtidig, og hadde hjemmelaga dreads og hjemmetatt nesering (som fortsatt er der). Jeg hadde en ørliten gothperiode i 9. klasse da jeg hørte på Nightwish, men den varte heldigvis bare i 3 måneder.
Jeg oppdaga etterhvert mitt ultimate favorittband Deftones, og hadde et litt sånn halvemo utseende (se over). Jeg ble også introdusert for hardcore og grindcoremusikk, og det var sånn jeg oppdaget mitt andre ultimate favorittband, nemlig Dillinger Escape Plan. Jeg likte samtidig rockebandet Incubus og bestemte meg tidlig for å tatovere alle disse tre banda på armen, noe jeg har gjort, hehe.
Dette må være en av de lykkeligste momentene i mitt liv, da jeg i 2009 så The Dillinger Escape Plan på Oslo Live og traff Greg Puciato, vokalisten i DEP. Eggstokkene mine holdt på å eksplodere (bare se hvor hardt jeg holder han i sida) og jeg fikk ikke puste. Starstruck fra helvete, med andre ord. (Husk, dette er fra 09, jeg ser ikke så tilbakestående ut nå.)
Jeg har alltid hatt en softspot for gitargutter som Jack Johnson, John Mayer og andre rocke/indie-musikere. Foo Fighters har tidlig vært en favoritt, og det samme med Pantera. I de senere årene ble jeg plutselig fan av hip-hop helt ute av det blå, og konserten jeg var på med Kid Cudi på scenen er en av topp 10 konserter jeg har vært på.
Jeg skal runde av her – om du skulle være interessert i alt det rare jeg hører på er det bare å klikke seg inn på min profil på Last.Fm. -
Forresten mange takk til min fetter Odd Inge som fikk meg til å høre på skikkelig musikk tidlig i livet!
Like this:
Like Loading...
