ØLGUIDE: USA – ØSTKYSTEN DEL 2

Jeg er tilbake! Etter veldig lang nedetid og liten blogglyst, har jeg bestemt meg for å skrive igjen. Ettersom jeg reiser til Miami i april, tenkte jeg det var på høy tid å fullføre fjorårets guide til USA’s østkyst, som jeg startet på her. 

Siste del av Brooklyn – NYC

THE OWL FARM

Denne baren fant vi ved en tilfeldighet, fordi vi var i nærheten. Baren ligger i nabolaget Park Slope, og utseendet både utvendig og innvendig er typisk brunt. Med 27 roterende øl på tapp samt en ganske stor flaskemeny med både øl, vin og cider, skal det mye til for å finne noe man ikke liker.

Like i nærheten av The Owl Farm fant vi en pizzarestaurant med perfekt føde etter et par timer med øl. Ambefales om du er i nabolaget.

LONG ISLAND CITY

LIC er et slags nabolag i Queens New York med flere gode bryggerier like i nærheten av hverandre. Disse oppdaget vi også ved en tilfeldighet – og det er jo det som er gøy med USA – det virker som om det alltid er et bra bryggeri i nærheten.

TRANSMITTER BREWING

Dette bryggeriet spesialiserer seg på farmhouse ales. De har et lite bryggeri som kan være litt tricky å finne fram til. Inn en liten dør er “resepsjonen” der du får smaksprøver av et par øl før du blir spurt om du vil bli med litt lengre inn for å smake på hele flasker samt få et foredrag om bryggeriet og ølet mens du smaker. Vi ble møtt av en veldig kunnskapsrik dame.

Som på Other Half, dro jeg “Norgeskortet” og fikk med meg et par bortgjemte flasker hjem. Er du glad i øl brygget i belgisk stil anbefaler jeg en visitt til Transmitter.

LIC Beer Project

Ikke så langt unna Transmitter ligger LIC Beer Project, som er et halvveis familiedrevet bryggeri med eget tap room i bryggeriet. Vi ble godt kjent med søsteren til en av de som driver stedet. Hun brygget også for LIC samt hjalp ofte til i baren. De lager mest IPA, DIPA og pale ales, og det ser ut som at de har fått seg en bokselinje siden vi besøkte. Det er en halvtimes spasertur unna Transmitter, og definitivt verdt å besøke.

PHILADELPHIA – PA

Etter NYC tok vi en Megabus til Philadelphia. (Megabus er et ekstremt billig busselskap som enkelt og greit tar deg fra storby til storby). Et av høydepunktene vi hadde sett fram til her sto for tur.

TIRED HANDS BREWING COMPANY – FERMENTARIA

Tired Hands har blitt veldig svære på kort tid. Det er lange køer hver gang de slipper cans, de lager samarbeidsbrygg med noen av de beste bryggeriene rundt om i hele verden og har to store lokasjoner. Vi besøkte den største først, ettersom vi ville spise middag der også.

Vi spise burger og vårt reisefølge spiste tacos – alle var greit fornøyd med maten. Det er øl Tired Hands er best på. Vi smakte på nesten alle øl på tapp. Noen av de som ble konsumert denne dagen var St.Oner – en fruktig IPA, Root of Perception – milk stout (det er her man tydelig smaker at det er IPA-er Tired Hands kan, jeg ga denne 1,5 på Untappd), og Secret Poncho – dobbel IPA som var dagens beste.

Vi kjøpte selvfølgelig med oss et par tulipanglass, en genser og noe annet stash før vi stilte oss i den laaaaange køen som allerede hadde forma seg utenfor. Det var nemlig can release denne dagen, av Hop Hands og High Road.

TIRED HANDS BREW CAFE

Deres andre lokasjon er ikke langt unna den store restauranten, det tar kun 5 minutter å spasere dit. Stedet er mye mindre og veldig intimt. Her serverer de nybakt brød med smør til ølet. Tappelisten varierer noe fra restaurant og cafe, så vi fikk drukket noen godbiter her også.

FOREST & MAIN BREWING CO.

En ukjent liten perle litt langt ute i huttiehteita i Pennsylvania er Forest & Main. Puben er inne i et faktisk hus, noe som gjør stedet til et helt nytt konsept. De lager generelt godt øl, men er spesielt flinke med farmhouse ales. Man må bruke bil for å komme seg dit.

Det var det for del 2! Siste del kommer senere, og kommer til å omhandle Tree House, Trillium, Hill Farmstead med flere. Stay tuned!

TIRED HANDS – PUNGE

punge

Etter turen til USA fikk jeg tatt med ekstremt mye øl hjem – og spesielt mye fra Tired Hands. Jeg har skrevet litt om bryggeriet før, i dette innlegget. De har både en “brew cafe” og brewpub på selve bryggeriet. Mer info om akkurat dette kommer i Del 2 av min Østkyst-ølguide. 

Punge er en DIPA på 8.3% brygget med Nelson Sauvin og Motueka-humle fra New Zealand. Denne boksen fikk vi tak i hos bryggeriet da de hadde bokslansering.
I glasset er ølet veldig uklart, har en lysegul farge og toppes med hvitt skum. Det første som slår meg i aroma er humlen. Videre får jeg pepper, gjær, gress og et sterkt fruktig preg. De filtrerer ikke ølene sine hos Tired Hands, men det er lite sedimenter å se i denne boksen.

Over til smak. Første slurk er meget juicy, og humlen gjør at ølet får en lett bitter finish. Ølet er middels karbonert, og det gir en veldig kremete munnfølelse. Alkoholen er godt gjemt i dette ølet, og smaken er veldig balansert. Dette er et øl man kan drikke mye av! Frukter som ananas, appelsin og noe grapefrukt, søt malt og et lett sitruspreg er med på å gjøre dette ølet veldig juicy. Jeg var ikke kjempefan av ølet da jeg drakk det sylferskt for første gang, men etter å ha fått et par uker på å modne seg litt, er jeg nå veldig fan.
Tired Hands kan sakene sine helt klart.

ENGLISH

After my trip to the US I brought an excessive amount of beer home – and especially a lot from Tired Hands. I’ve written about this brewery before, here. They have both a “brew cafe” and brewpub at the brewery. More info about them will be in Part 2 of my East Coast beer guide.

Punge is an IIPA at 8.3% ABV brewed with Nelson Sauvin and Motueka-hops from New Zealand. I got this can at the brewery when they had their weekly can release. The beer is very hazy, has a yellow color and is topped with a white head. The first thing that strikes me in the aroma is the hops. I also get pepper, yeast, grass and a strong fruity flavor. They don’t filter their beers at Tired Hands, but there is almost no sediments floating around in my glass.

The first sip is very juicy, and the hops gives the beer a slightly bitter finish. The beer is medium carbonated, and that gives it a very creamy mouthfeel. The alcohol is well hidden in this beer, and the taste is very balanced. This is a beer you can drink a lot of! Fruits like pineapple, orange and some grapefruit, sweet malts and some light citrus  is making this beer very juicy. I was not a huge fan of this beer when I had it totally fresh for the first time, but after it got a couple of weeks to mature I am now a huge fan. Tired Hands certanly know how to make some good beer.

ØLGUIDE: USA – ØSTKYSTEN DEL 1

Min samboer Martin og jeg har vært på tur til USA, nærmere bestemt Østkysten.
Vi har vært innom flere stater og byer på jakt etter godt øl og god mat. Har du lyst til å sjekke ut guiden fra Vestkysten kan du klikke her, her og her

NEW YORK – BROOKLYN

Vi bestemte oss for å droppe Manhattan denne gang og dro rett til Brooklyn, hvor vi bodde i en fin leilighet gjennom Airbnb i det rolige nabolaget Bedford-Stuyvesant.
Første stopp ble bbq-restauranten Fette Sau som holder til i nabolaget Williamsburg.

IMG_1313

Mange er kanskje kjent med Mikkellers Warpigs i København, og dette er mye av samme greia. Du bestemmer selv hvor mye kjøtt du vil ha i kjøttdisken, de veier det opp og du betaler for vekten. De serverer brisket, ribs og andre vanlige kjøttalternativer med for eksempel potetsalat eller sauerkraut som en siderett. Kjøttet er ekstremt godt stekt, og det luktet kull og nærmest svidd kjøtt i lokalet.

IMG_1303

De påstår også at de har New Yorks beste utvalg av amerikansk whisky – her har de blant annet Pappy Van Winkle. Mye godt øl har de også, men jeg må si at det å servere øl i glasskrukke ikke var den mest praktiske løsningen. De hadde også en veldig god alkoholfri ingefærøl som passet godt til det tunge kjøttmåltidet.

IMG_1305IMG_1312

På Fette Sau spiser du på langbord sammen med andre ukjente, noe som kanskje gjør opplevelsen mer sosial om man ønsker det. Alt i alt er dette et veldig kult sted med god mat til en hyggelig pris. Pluss for godt ølutvalg (det meste var lokalt denne dagen).

OTHER HALF BREWING 

Et bryggeri vi var veldig interessert i å besøke heter Other Half og holder til i et industristrøket Read Hook i utkanten av Brooklyn. Selve puben er bitteliten, men de har åpnet for at man kan stå med ølen sin i et avgrenset område inne i selve bryggeriet. Jeg sendte e-post tidlig for å høre om vi kunne få en liten guidet tur av bryggeriet, men ettersom vi kom på en lørdag fikk jeg som svar at det var helt umulig å få til.

IMG_1325

Noen dager kjører de bokslansering, noe vi ikke visste da vi kom dit. Vi fikk iallefall kjøpt den siste 4-pakken av et øl som heter Forever Ever. Ølet var ikke så veldig godt, men det de hadde på tapp denne dagen var himmelsk! De har også growler-fills, så køen var evigvarende og tok lang lang tid. Vi smakte oss gjennom alt, og IPAer er nok det Other Half er aller best på. Vår absolutte favoritt denne dagen var ølet (!) (exclamation mark) som var en IIPA brygget med Nelson Sauvin og andre NZ-humler.

IMG_1326

IMG_1318

Ettersom vi hadde mest lyst på deres høyest vurderte øl, tok jeg sjansen på å høre om de tilfeldigvis hadde gjemt unna noen Hop Showers eller All Green Everything. Det hadde de ikke, men en av bryggerne ba oss vente litt, og kom tilbake med en glasseske med et par bokser oppi, noe som jeg synes var veldig hyggelig gjort. De selger også glass, t-skjorter og capser i baren, så vi tok med to tulipanglass hjem. Other Half er absolutt et bryggeri som bør besøkes! Følg med på deres Instagram angående bokslanseringer.

IMG_1327

IMG_1324

IMG_1321

TØRST / LUKSUS

Mikkellers tvillingbror Evil Twin (Jeppe Jarnit-Bjergsø) har sin egen bar og Michelin-restaturant i Brooklyn. For $125 får du spist en femretters middag, med tilhørende ølmeny til $50. Luksus innehar p.t. en stjerne i Michelinguiden.

IMG_1356

DSC_0361

Det hele sparkes i gang med et sammensurium av appetittvekkere. Først ut en delikat og liten rett bestående av rødbeter, jordskokk og stekt malt (sic). Deretter “chips” av koreansk sjøgress krydret med paprika, som så går videre til bregner i krydret sennep, som nok en gang går videre til gravet flyndre med selleripuré. Den lille runden med apetittvekkere er ikke over enda, og fortsetter med makrell på knekkebrød (igjen med malt), før vi går videre til sprøstekt kyllingskinn med ost og ramsløk og avsluttes elegant med loddefisk med gribiche (en majones-inspirert saus med hardkokte eggeplommer).

IMG_1369

Alt dette ble paret med ølet “Start me up” fra Evil Twin, som sikkert er brygget med tanke på smaksmenyen. Start me up er et amerikansk hveteøl brygget med safran, honnning, ingefær og sitron. En frisk, enn dog noe spesiell øl.

Første faktiske rett ut er røkt sellerirot med hummer og rugbrød. En kombinasjon som passet overraskende godt sammen. Det hele ble parret med en einkorn-saison, Enkir, fra Birra Del Borgo. Et noe kjedelig valg tril en ellers spennende rett.

IMG_1370

Andre rett ut  ut var roastbiff servert med østers og rødløk, dette ble så parret med Scurry fra Off Color Brewing. Scurry er en såkalt Kottbusser (kort og greit sammenlignbart med en tysk Altbier) som var brygget med honning og molasse. Et øl som passet godt til maten, men dessverre ikke gjorde seg særlig godt alene, som bidrar til å trekke ned paringen litt.

IMG_1372

Tredje rett ut var svart havaborr i kombinasjon med fenikkel, rødbeter, ingefær og havrerot, denne gangen hadde de satt opp en av mine personlige favoritter til retten, nemlig BFM sin “Square root 225” saison, et øl som artig nok ble brygget i anledning BFM’s 15-års jubileum. En nydelig kombinasjon, som igjen viser en utrolig spennende bruk av noe uvanlige råvarer, slik som vi også ofte kjenner fra det nye, skandinaviske kjøkkenet.

IMG_1365

Til dessert fikk vi servert en gulrot sautert i lakris og laubærblad, en veldig søt rett, som ble parret med en meget syrlig og frisk pale ale fra Omnipollo, som heter Aniara. En balansert og god avslutning på et godt måltid.

IMG_1374

Alt i alt vil jeg på det sterkeste anbefale alle som er innom Tørst, å ta turen på Luksus for å spise middag. En restaurant med en kokk (Daniel Burns) som virkelig vet å kombinere unike råvarer for en spesiell og god matopplevelse.

Selve baren hadde over 20 tappekraner med individuelle justerbare trykk. Man fikk ølet servert i store, flotte vinglass. Rommet er lavt belyst (derfor er matbildene temmelig mørke). Man merker dette er et populært sted, for stedet var temmelig fult stort sett hele oppholdet vårt der. Etter amerikansk standard er det stive priser på ølet, men for oss var det omtrentlig som i Norge. Et veldig kult sted som man absolutt bør få med seg i Brooklyn.

DSC_0353

Det var det for del 1! Se opp for enda flere tips til god mat og øl i de neste delene som kommer om ikke lenge.

 

Jeg lever fortsatt!

Jeg har ikke glemt min kjære ølblogg, jeg har bare vært veldig busy med jobb, skole og reise. Jeg skal komme inn i fast bloggrytme snart, må bare få unna Copenhagen Beer Celebration først.

Innlegg som kommer; ekstremt mye amerikansk øl, ølguide til Østkysten og et eget innlegg om CBC.

Snakkes snart!

2cef524e-0b7d-405d-961a-adc98c5ef657

AVERY – LILIKO’I KEPOLO

lilikoi kepolo

Liliko’i Kepolo er en belgisk wit tilsatt pasjonsfrukt, brygget av Avery Brewing Company som holder til i Colorado USA. Dette ølet er på 5.4% og kommer på boks. Avery har noen få øl i Norge fra før av, gjennom importøren Fludium AS, og dette er det nyeste tilskuddet på det norske markedet. 

Jeg vet jeg skulle skrive om norske øl ettersom jeg snart drar til USA, men så har det seg slik at jeg ikke hadde flere norske øl å skrive om – så dette utgår dessverre. (Det er påske, og jeg har ikke vært på Vinmonopolet for å spare penger…)
Liliko’i Kepolo – som betyr pasjonsfrukt-djevel – er som jeg har forstått det, en hyllest til Hawaii. De vil det skal føles ut som om du er tilstede på øya når du lukker øynene og tar første slurk..

Ølet har et gylden-gult / mangofarget og cloudy utseende med et off-white skum som falmer fort. Aroma er klassisk wit-bier med et hint av pasjonsfrukt og noe krydder. Aroma er veldig delikat, og man får veldig lyst til å drikke ølet. Grapefrukt, jord og høy er også tilstede her. Ølet smaker syrlig sitrus aller først, og balanseres godt sammen med den fruktige pasjonsfrukten som kommer etterpå. Andre smaker jeg får er sitron, appelsinskall og noe mango. Bruken av belgisk gjær runder av smaken godt.  Ølet har en syrlig og juicy ettersmak, og avslutningen er tørr. Dette er et øl man kan drikke mye av, og de har klart å få frem en slags sommer-følelse i dette ølet. Ølet er godt karbonert og kjennes litt tynn ut, men det fungerer bra for denne ølstilen.

Anbefalinger: 

  • God alene
  • Hvitt kjøtt
  • Skalldyr
  • Salater

Summary in English

Liliko’i Kepolo is a Belgian wit with passion fruit added, brewed by  Avery Brewing Company based in Colorado USA. This beer is 5.4% ABV and is canned. Avery has a few beers in Norway already through their norwegian importer Fludium AS, and this is the latest addition to the Norwegian market.

Liliko’i Kepolo – meaning passion fruit devil – is a tribute to Hawaii. They want you to feel like you are present on the island when you close your eyes and take the first sip.. The beer has a golden-yellow / mango colored and cloudy appearance with an off-white head that fades quickly. The aroma is like a classic wit beer with a hint of passion fruit and some spices. The aroma is very delicate, and the beer is very inviting. Grapefruit, dirt and hay is also present in the aroma. The beer tastes like acidic citrus at first, and the well balanced fruity passion fruit comes afterwards. Other flavors I pick up is lemon, orange peel and some mango. The use of Belgian yeast balances out the tartness with a slightly sweet finish. The beer has a tart and juicy aftertaste and finishes off dry. This is a beer you can drink a lot of, and they have managed to bring out a summer feeling in this beer. The beer is highly carbonated but feels a bit thin, but it however works with this style of beer.

NYTT ØL FRA CERVISIAM: ENOUGH TO MAKE A MANGO SOUR

enoughtomakeamangosour

Jeg vil at denne bloggen skal inneholde mer enn smakserfaringer av forskjellige øl som allerede har vært lenge på markedet. Jeg har derfor tenkt å ta for meg nyheter fra spesielt norske bryggerier, men også utenlandske øl som er nye på det norske markedet.

Først ut blir dermed en øl jeg nettopp har fått i hus, (Cervisiam får jeg jo inn på grunn av min samboer Martin som er 1/4 i bryggeriet) “Enough to Make a Mango Sour” – en “imperial berlinerweisse” på 6%. Ølet er brygget hos Oslobaserte St. Hallvards og kalles en imperial fordi øl av denne typen som oftest finnes på 3%. Det er brygget i tradisjonell tysk stil, og mangoen som er tilsatt er dermed den typiske Cervisiam-twisten i dette ølet.

Smaksnoter jeg får fra første slurk er et syrlig, men fruktig preg fra mangoen. Aroma er tropisk frukt med et lett kornpreg. Ølet er godt karbonert og ettersmaken er lang, syrlig og fruktig.

Dette ølet kommer til å være tilgjengelig på Vinmonopolet i mai for private, men er klar for HORECA snarest!

English:

I want this blog to be more than taste experiences of different beers that have already been on the market for quite some time. I therefore intend to write about new beer on the market, especially norwegian breweries, but also foreign beer that is brand new on the Norwegian market.

First up is a beer I’ve just got my hands on, (by Cervisiam, I get the beer to my house because my boyfriend Martin is 1/4 of the brewery) “Enough to Make a Mango Sour” – a “imperial Berliner Weisse” with 6% ABV . The beer is brewed by Oslo-based St. Hallvards and is called an imperial because beer of this type is often made with 3% ABV. It is brewed in traditional German style, and is brewed with mango to add the typical Cervisiam-twist in this beer. Taste notes I get from the first sip is an acidic but fruity touch of mango. Aroma is tropical fruit with a light corn flavor. The beer is well carbonated and the aftertaste is long,  with acidic and fruity flavors.

KINN – SVARTEKARI

svartekari

Om ikke lenge, drar jeg til USA – derfor kommer bloggen min til å være dominert av noe av verdens beste øl i en god stund fremover. Så i tiden før jeg reiser vier jeg dermed bloggen til godt, norsk håndverksøl! Kinns Svartekari er en engelsk porter på 6.5%, og er brygget i samarbeid med Øystein Grande, som vant Kinns hjemmebryggekonkurranse i 2015.

Ølet har en tilnærmet sort farge med et fyldig, beige skum. Lakris og røstet malt dominerer aroma, men har også hint av espresso / brent kaffe, tørket frukt og noe nøtter. Det er helt utrolig hvor mange lukter nesen kan finne i et øl, altså! Ølet er godt karbonert og har en nokså tykk munnfølelse. Ølet smaker mye av det man finner i aroma –  men her vil jeg definere lakrisen som søt, som går fint sammen med brent kaffe og hint av tørket frukt. Røstet malt gjør dette ølet ganske bittert, men balansert, og har en fin tørr avslutning. Noe sjokolade dominerer ettersmaken, som er lang, litt tørr og meget bitter. En god, klassisk engelsk porter med andre ord.

Jeg synes også sagnet ølet er oppkalt etter er veldig spennende. Navnet Svartekari kommer fra en stein i hjembygda til Øystein Grande, der ei heks ble brent. Den brente malt- og kaffemaken gir derfor assosiasjoner til heksebrenning i gamle-Norge på en veldig kul måte.

Anbefalinger:

  • God alene
  • Dessert
  • Mørkt kjøtt

Summary in English:

In 1.5 weeks I will be in the US – and my blog will be dominated by some of the world’s greatest beer. So in the days before I travel, my blog will be dedicated to norwegian craft beer. Kinns Svartekari is an English porter at 6.5% ABV, and it’s brewed in collaboration with Øystein Grande, who won Kinns home brewing competition in 2015.

The beer has an almost black color with a rich, beige foam. Licorice and roasted malt dominate the aroma, but also has hints of espresso / roasted coffee, dried fruit and a nuts. It is amazing how many smells a nose can find in a beer! The beer is heavily carbonated and has a rather thick mouthfeel. The taste has much of the same notes found in the aroma – but I will define the liquorice as sweet, which goes well with roasted coffee and hints of dried fruit. Roasted malt makes this beer quite bitter but balanced, and have a nice dry finish. Some chocolate dominates the aftertaste, which is long, slightly dry and very bitter. A good, classic English porter in other words. I also think the legend the beer is named after is very exciting. The name Svartekari comes from a rock in the hometown of Øystein Grande, where a witch was burned. The roasted  malt and coffee flavor reminds me therefore of witch burning in “old” Norway in a very cool way.